Kaffe. Livets drivstoff, kontorets hjerte, og sannsynligvis grunnen til at mandagsmøtene ikke er rene katastrofer. Men hva med de mystiske, nesten mytiske skapningene som ikke drikker kaffe? Kan vi egentlig stole på dem? La oss grave litt dypere.
Hvem er de?
De sitter der med teen sin, vannflasken, eller enda verre – ingenting. Helt ærlig, hvem trenger ikke en kopp kaffe for å komme seg gjennom Excel-helvetet før lunsj? Hva driver disse menneskene? Ren viljestyrke? Overmenneskelige evner? Eller er de bare på et annet nivå av zen vi vanlige dødelige ikke forstår?
Hvordan kjenne dem igjen
Ikke-kaffedrikkere på jobb er ofte lette å spotte. De sier ting som:
- «Jeg klarer meg fint uten kaffe.»
- «Jeg liker ikke smaken.»
- Eller verst av alt: «Jeg foretrekker urtete.»
Hva dette betyr for oss kaffedrikkere
Ikke-kaffedrikkere utfordrer hele kaffekulturen på jobb. De trenger ikke en koffeinboost for å fungere. De setter ikke pris på kaffemaskinens magi. Og kanskje viktigst av alt: de kommer aldri til å forstå hvor mye en kopp kaffe betyr når klokken nærmer seg tre på ettermiddagen.
Men er de egentlig så ille?
La oss være ærlige: Ikke-kaffedrikkere har sine fordeler. De legger ikke beslag på kaffemaskinen når du desperat trenger din dose. De bruker ikke de siste kaffebønnene før du rekker frem, og de setter ikke tomme kaffekanner tilbake uten å brygge ny. Og kanskje viktigst av alt: de gir oss kaffedrikkere noe vi alle elsker – et tema å snakke om ved kaffemaskinen.
Konklusjonen
Kan du stole på folk som ikke drikker kaffe på jobb? Selvfølgelig. De er sikkert gode mennesker – bare litt… annerledes. Og kanskje, bare kanskje, er de den perfekte unnskyldningen for å lage en ekstra kopp kaffe. «Jeg tar en for laget,» kan du si. For det er det kaffedrikkere gjør. Vi står opp for fellesskapet. Med en kopp i hånda.
0 kommentarer